Varsomt løftes seilduk, bambusstenger og tau. Det er skjørt. At to menn tok seg fram over en iskaldt grønlandsk fjord i denne farkosten, virker umulig. Men da Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup måtte krysse Ameralikfjorden i september 1888, mot slutten av Grønlands-ekspedisjonen, var dette eneste løsning: Å sette sammen en farkost av gamle teltrester, krokete greiner og gammelt tau.
Seilduk ble til åreblader, spent over y-formede greiner og deretter montert på bambusstaver. Resultatet var to komplette årer.
– Man kan lure på om Nansen var litt imponert selv. Han tok jo vare på båten, selv om den nærmest var laget av søppel. Kanskje hadde han et fremtidig museum i tankene, sier Skimuseets leder Åslaug Midtdal.
Historieskriving
Båten er ingen designmessig skjønnhet. Men den 2,56 m lange, 1,42 brede og 61 cm dype farkosten er blant Midtdals absolutte favorittgjenstander. Fra en litt beskjeden plassering i de gamle museet, har den nå fått et nytt, spesialbygget monter.
Man kan lure på om Nansen var litt imponert selv.
Åslaug Midtdal, museumsleder
– Båten er et eksempel på hvordan god planlegging var viktig på ekspedisjonen. Men at det også var viktig å improvisere underveis. At det gikk an å ro denne farkosten er fascinerende i seg selv. Det at den også ble tatt vare på gjennom vinteren, tatt med til Danmark, for så å fraktes til Norge, og etter hvert gitt til Skiforeningen og mange år senere stilt ut på Skimuseet, er utrolig. Det sier noe om at Fridtjof Nansen var seg bevisst at dette var med på å skrive historie, sier Midtdal.



Nansen som kurator
Skimuseet er både blitt bygget om og flyttet på flere ganger tidligere. Men alltid har det ligget ved inngangen til langrennseldoradoet Oslomarka: Først på Frognerseteren, så i Holmenkollen.
Nansen var blant pådriverne få realisert verdens første spesialmuseum for ski i 1923. Han spyttet i symbolske ti kroner, og ble Skimuseets første kurator. Utstillingen bygget i stor grad på hans egne meritter: ekspedisjonsutstyret.

Les også

Ligger der fortsatt: Peisestuen finnes fortsatt i Holmenkollanlegget, selv om den er flyttet på og landskapet rundt er endret gjennom årene. Her er Peisestuen gjengitt av Ludv. Skramstad i 1890. Foto: Skimuseets arkiv Femmila i 135 år Slik var verdens første femmil
I 1888 arrangerte Skiforeningen verdens første femmil. Femmila representerte en helt ny form for styrkeprøve i skisporten og har vært med på å forme moderne skisport.

Foto: Andreas Bache-Wiig “Skilpaddebåten” Museumslederens favoritt ble laget av “søppel”
Da Skimuseet gjenåpnet på 100-årsdagen 3. desember 2024, var det særlig én gjenstand museumsleder Åslaug Midtdal gledet seg til å vise frem.

Robert Falcon Scott og hans menn kom ikke hjem igjen fra Sydpol-ekspedisjonen. Foto: Skimuseets arkiv Kappløpet om Sydpolen Slik havnet Scotts ski i Holmenkollen
Et trekors og en norsk skiinstruktør førte til at ekspedisjonsleder Robert Falcon Scotts ski havnet på Skimuseet.