14. desember 1911 plantet Roald Amundsen og hans ekspedisjon det norske flagget på Sydpolen. Samtidig kjempet en annen ekspedisjon om å komme først til polpunktet. Men da den britiske ekspedisjonen ledet av kaptein Robert Falcon Scott ankom bare fire uker etter Amundsens ekspedisjon, ble drømmen knust.
På polpunktet vaiet det norske flagget.
Kjempet for livet
Tilbaketuren ble høydramatisk for Scott og hans menn. Ved iskanten lå skipet Terra Nova og ventet. Men ekspedisjonsdeltagerne var utslitte, utsultet og kjempet for livet. Én etter én døde. De siste kun 18 kilometer fra et depot som kunne ha reddet dem, ifølge historikerne.
Skiinstruktør fra Norge
Om bord på Terra Nova befant nordmannen Tryggve Gran seg. Han var hyret inn som skiinstruktør. Scott og Gran møttes i Norge, da Scott skulle teste skigåing. Gran imponerte med sine skiferdigheter. Slik ble både Gran og norskproduserte ski med i den britiske ekspedisjonen.
Skikors
Da månedene gikk og det ble klart at Scott og hans menn ikke kom tilbake fra polpunktet i live, dro Terra Novas besetning ut for å lete.
Tryggve Gran skal ha vært den første som gikk inn i teltet, der de omkomne lå. En varde av snø ble bygget med et kors tronende på toppen, laget av Grans ski. Selv spente nordmannen på seg Scotts treski, og førte dem tilbake til Terra Nova.
Ærefullt
– Alle detaljer om skienes skjebne mellom Sydpolen og til de havnet her på Skimuseet er ikke fullstendig klare, sier Skimuseets leder Åslaug Midtdal.
– Det er en svært dramatisk historie, og ærefullt å ha skiene her. Heltemotet disse polfarerne utviste den gangen fascinerer stadig nye generasjoner. Det er jo også spesielt at vi vet så mye om hva Scott og hans menn tenkte, selv om alle omkom.
Sammen med ski og utstyr fant Tryggve Gran og redningsekspedisjonen dagboken til Scott, med de berømte ordene, skrevet i slutten av mars 1912:
Det er jo trist, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer.
Kilder: Skimuseet i Holmenkollen, snl.n
Les også

Ligger der fortsatt: Peisestuen finnes fortsatt i Holmenkollanlegget, selv om den er flyttet på og landskapet rundt er endret gjennom årene. Her er Peisestuen gjengitt av Ludv. Skramstad i 1890. Foto: Skimuseets arkiv Femmila i 135 år Slik var verdens første femmil
I 1888 arrangerte Skiforeningen verdens første femmil. Femmila representerte en helt ny form for styrkeprøve i skisporten og har vært med på å forme moderne skisport.

Foto: Andreas Bache-Wiig “Skilpaddebåten” Museumslederens favoritt ble laget av “søppel”
Da Skimuseet gjenåpnet på 100-årsdagen 3. desember 2024, var det særlig én gjenstand museumsleder Åslaug Midtdal gledet seg til å vise frem.

Robert Falcon Scott og hans menn kom ikke hjem igjen fra Sydpol-ekspedisjonen. Foto: Skimuseets arkiv Kappløpet om Sydpolen Slik havnet Scotts ski i Holmenkollen
Et trekors og en norsk skiinstruktør førte til at ekspedisjonsleder Robert Falcon Scotts ski havnet på Skimuseet.